Flere veier til fagbrevet

Det er ulike veier til fagbrevet

Opplæring i skole og bedrift (skole 1 – 3 år/bedrift 1 – 3 år)

Den vanligste måten er å starte på en yrkesfaglig linje på videregående skole. Her går du først på skolen, og deretter har du læretiden i en bedrift. Normalt 2 år på skolen og deretter en læretid på 2 år i en bedrift.

Vekslingsmodellen (til sammen 4 år skole og bedrift

Opplæring i bedrift og teori på skolen underveis 

  • Passer for deg som vil tidlig ut i arbeid, og samtidig få opplæring i skole.
  • Kombinerer opplæring i skole og bedrift på annen måte enn i 2+2-modellen.
  • Her veksler opplæringen mellom skole og lærebedrift gjennom hele opplæringsperioden.
  • Dette i stedet for at du først er to år på skole, og så to år i lære.


Vekslingsmodellene lages lokalt, og kan være forskjellige fra skole til skole. Skolen bestemmer hvor mye skole og hvor mye opplæring i bedrift opplæringsløpet skal bestå av.

Praksis fra arbeidslivet – praksiskandidat (i bedrift - lengden varierer)

Dokumentasjonsordning hvor målgruppen er voksne som har jobbet lenge innenfor et fag.

  • Du må ha bred arbeidserfaring i et lærefag.
  • Kreves minimum fem års allsidig praksis i faget, altså bred arbeidserfaring.
  • Kreves også bestått skriftlig eksamen i lærefaget, ikke fellesfag.


Praksisen må dokumenteres og godkjennes av fylket ditt. Du kan få redusert tiden du må jobbe gjennom godskrivingsreglene. Dette gjelder for eksempel dersom du har relevant skolegang, altså videregående.

Ta kontakt med fylket ditt for å finne ut om arbeidserfaringen din er lang nok og bred nok til å gå denne veien.

Full opplæring i bedrift (4 år i bedrift)

Dette er en yrkesfaglig vei til fag- eller svennebrev for deg som vil eller må ta hele opplæringstiden i bedrift, og ikke på skole. Det kan for eksempel være deg som

  • vil begynne som lærling rett etter ungdomsskolen
  • har tatt studieforberedende og vil bli fagarbeider
  • har et fag- eller svennebrev fra før, og ønsker et til
  • av andre grunner har mistet retten til videregående opplæring og dermed ikke blir prioritert til skoleplass


Det er viktig å være klar over at selv om du ikke har rett til videregående opplæring, kan du likevel få skoleplass dersom det er ledige plasser.

Fagbrev på jobb – veiledet opplæring på arbeidsplassen (fra 1 – 4 år i bedrift)

Mange voksne som ønsker å ta fagbrev, har lagt bort drømmen fordi økonomiske forpliktelser ikke tillater å leve på en lærlingelønn. Den nye ordningen betyr imidlertid at du beholder lønna mens du tar fagbrev. For å benytte deg av ordningen må du

  • ha gjennomført norsk grunnskole eller tilsvarende
  • være i jobb og ha minst ett års praksis i lærefaget
  • skrive en kontrakt om fagbrev på jobb.

Dette får du

  • beholde lønnen i opplæringstiden
  • opplæring og veiledning på arbeidsplassen
  • fritak fra fellesfagene, men du må bestå en skriftlig eksamen før du kan melde deg opp til fag- eller svenneprøven.

Varigheten kommer an på det enkelte fag og din praksis og realkompetanse. Du må minimum ha opplæring i ett år, i tillegg til ett års godkjent praksis før opplæringen begynner.

TAF/YSK – fagbrev og generell studiekompetanse samtidig (skole + bedrift 4 år)

Dette er en ordning spesielt aktuelt for elever som ønsker yrkesfaglig kompetanse som grunnlag for høyere utdanning. Her får du altså både fag- eller svennebrev, samtidig som du får studiekompetanse og kan fortsette utdanningen din på universitet eller høgskole. TAF/YSK kan også organiseres slik at man får spesiell studiekompetanse.

Hvordan ordningen fungerer

TAF/YSK tar fire år eller mer, og gjennomføres på forskjellige måter i ulike fylker. Ett eksempel kan være at du de to første årene går på skole, med tre dager skole og to dager i bedrift. De siste to årene er du lærling. Det er imidlertid ulike variasjoner med tidspunkt for lærekontrakt og fordeling av skole og læretid.  

Lærekandidat (skole og bedrift 1 – 4 år)

Kompetansebevis i stedet for fagbrev. Dette er for deg som tror det kan bli vanskelig å nå alle målene for opplæringen i faget. Du får en opplæringskontrakt med utvalgte kompetansemål, som er tilpasset deg. Når opplæringen er ferdig går du opp til en kompetanseprøve. Kompetanseprøven er mindre omfattende enn en fag- eller svenneprøve. Når du har bestått en kompetanseprøve, får du et kompetansebevis.

Som lærekandidat kan du ha rett til spesialundervisning. Ved behov kan opplæringstiden utvides med inntil to år. Hvis du i løpet av læretiden ser at du likevel kan klare å gå opp til full fag- eller svenneprøve, kan opplæringskontrakten endres til vanlig lærekontrakt

Praksisbrevkandidat (bedrift 4 år)

Praksisbrev i stedet for fagbrev

Passer for deg som ikke er motivert for fullt fagbrev.

  • Opplæring i to år.
  • Kort og praktisk opplæring.
  • Mye av opplæringen skjer ute i bedrift.
  • Reduserte krav til fellesfag.


Ordningen er ikke individuelt tilpasset. Du følger en lokalt utviklet læreplan for faget. Som praksisbrevkandidat går du ikke opp til full fag- eller svenneprøve, men en praksisprøve. Du får et praksisbrev i stedet for et fagbrev. Du har mulighet til å fortsette frem til fullt fag- og svennebrev senere dersom du ønsker det.